Hva er kredittscore for bedrifter?

Før du leverer på faktura, inngår en lang leveringsavtale eller gir en ny kunde kreditt, vil du helst vite om pengene kommer. Kredittscore er ett av verktøyene som skal hjelpe deg å vurdere det. Scoren samler mye informasjon om et selskap i ett enkelt signal, men den er et hjelpemiddel og ikke en fasit. Denne guiden forklarer hva en kredittscore er, hva som ligger bak den, hvordan du kan bruke den i praksis og hvor du bør være forsiktig.

Kort forklart

• En kredittscore er en standardisert vurdering av hvor sannsynlig det er at en bedrift oppfyller betalingsforpliktelsene sine.
• Scoren bygger på flere opplysninger, blant annet regnskap, betalingshistorikk, selskapsalder og endringer i roller og eierskap.
• Ulike leverandører bruker ulike modeller og skalaer, så scorer fra forskjellige kilder kan ikke sammenlignes direkte.
• Bruk scoren som ett signal i en bredere vurdering, aldri som eneste beslutningsgrunnlag.
• Når enkeltpersoner eller personlige foretak vurderes, gjelder personvernregler som krever saklig behov.

Hva er en kredittscore?

En kredittscore er et tall, en bokstav eller en risikoklasse som uttrykker sannsynligheten for at et selskap betaler det det skylder, og betaler til rett tid. Tanken er å gjøre en stor mengde data enklere å tolke. I stedet for å lese gjennom regnskap, registerutskrifter og betalingshistorikk for hver eneste kunde, får du en oppsummering som du raskt kan sortere og prioritere etter.

Samtidig er en score alltid en forenkling. Den sier noe om sannsynlighet, ikke om hva som faktisk skjer. Et selskap med svært god score kan likevel få betalingsproblemer, for eksempel hvis en storkunde faller bort. Et selskap med svak score kan gå år etter år uten å misligholde en eneste faktura. Scoren er derfor best egnet til å si noe om hvor nøye du bør undersøke videre.

Hva påvirker kredittscoren?

Modellene varierer mellom leverandører, og de fleste holder detaljene i beregningen for seg selv. Likevel går de samme typene opplysninger igjen:

• Årsregnskap. Omsetning, driftsresultat, utvikling over tid og hvor lenge selskapet har levert regnskap.
• Lønnsomhet. Går selskapet med overskudd, og er det varig eller tilfeldig?
• Likviditet. Evnen til å betale regninger som forfaller på kort sikt.
• Egenkapital og soliditet. Hvor stor del av virksomheten som er finansiert med egne midler, og hvor mye som er gjeld.
• Betalingshistorikk. Hvordan selskapet har betalt regninger tidligere, når slik informasjon er tilgjengelig.
• Betalingsanmerkninger. Registrerte misligholdte krav.
• Selskapsalder. Nyetablerte selskaper har kortere historikk å vurdere, og mange modeller behandler dem mer forsiktig.
• Bransje. Noen bransjer har generelt høyere konkursrisiko enn andre.
• Endringer i ledelse eller eierskap. Hyppige skifter i styre, daglig leder eller eiere kan være et varselsignal.

Her ligger også en viktig begrensning: regnskapstall er historiske. Et årsregnskap viser situasjonen ved årsskiftet, og det kan ha gått flere måneder før det leveres. Hvis selskapet har endret seg betydelig siden, fanger ikke regnskapet det opp. Derfor bør en score alltid leses sammen med datagrunnlaget, datoen den ble beregnet og en forklaring på hva som driver tallet.

Kredittscore er ikke det samme som betalingsanmerkning

De to begrepene blandes ofte sammen. En betalingsanmerkning er en registrert hendelse: et krav som ikke er betalt, og som har gått videre i inndrivelsesprosessen. En kredittscore er derimot en samlet vurdering der en betalingsanmerkning kan være én av flere faktorer. Et selskap kan ha en middels score uten noen anmerkninger, og et selskap med en enkelt gammel anmerkning kan likevel ha en grei score hvis resten av bildet ser godt ut.

Slik bruker du scoren i praksis

Bruk kredittscoren som ett signal i en bredere vurdering. En fornuftig arbeidsgang kan se slik ut:

1. Bestem hvor mye risiko du faktisk tar. En faktura på noen få tusen kroner krever en annen vurdering enn en leveranse som binder deg i flere år eller som gir kunden store utestående beløp.
2. Sjekk scoren og når den ble beregnet. En gammel vurdering kan ha liten verdi hvis selskapet har endret seg.
3. Les regnskapet. Se på utviklingen over flere år, ikke bare det siste tallet. Er egenkapitalen svekket? Har omsetningen falt kraftig?
4. Kontroller roller og eierskap. Hvem sitter i styret og leder selskapet, og har de tilknytning til andre selskaper som har gått konkurs eller blitt avviklet?
5. Se etter kunngjøringer og status. Er selskapet under avvikling, varslet tvangsoppløsning eller konkurs?
6. Velg tiltak etter risiko.

Ved høy risiko kan du vurdere forskuddsbetaling, kortere betalingsfrist, en fast kredittgrense eller sikkerhet. Ved lav risiko kan du tilby ordinære vilkår. Poenget er å tilpasse vilkårene til risikoen i stedet for å si ja eller nei til kunden som helhet.

Et regneeksempel

Dette er et fiktivt eksempel for å vise hvordan en vurdering kan gjøres.

Et lite verkstedfirma vurderer å gi en ny kunde 30 dagers betalingsfrist på en leveranse til 80 000 kroner. Kunden er et firma som ble stiftet for to år siden. Kredittscoren er middels, og siste regnskap viser at omsetningen vokste, men at selskapet gikk med et lite underskudd. Egenkapitalen er svak. Samtidig har daglig leder bred erfaring fra bransjen, og det finnes ingen betalingsanmerkninger.

Verkstedet kan velge å dele opp leveransen. Første del på 30 000 kroner leveres mot ordinær faktura, og resten leveres først når den første delen er betalt. Hvis kunden betaler i rute, utvider verkstedet kreditten gradvis. På den måten er maksimal eksponering 30 000 kroner i stedet for 80 000, og verkstedet har samtidig bygget egen betalingshistorikk på kunden. Beløpene er rene eksempler, og hvert selskap må sette sine egne grenser ut fra egen økonomi og risikovilje.

Hvorfor du ikke bør sammenligne scorer fra ulike modeller

En score på 70 hos én leverandør betyr ikke det samme som 70 hos en annen. Skalaene kan gå i ulike retninger, risikoklassene kan være definert forskjellig, og modellene kan vekte faktorene ulikt. Hvis du bruker scorer fra flere kilder, bør du holde deg til én kilde om gangen når du sammenligner selskaper, og alltid lese forklaringen på hvordan skalaen er bygget opp.

Kredittopplysninger og personvern

Når du vurderer et aksjeselskap, er opplysningene i hovedsak knyttet til en juridisk person. Men ved kredittvurdering av enkeltpersoner og personlige foretak, som enkeltpersonforetak, kan personopplysninger være involvert, og da gjelder strengere regler. Den som bestiller en kredittvurdering må ha et saklig behov og et gyldig behandlingsgrunnlag. Typiske situasjoner er når du vurderer å gi kreditt eller inngå en avtale som innebærer en økonomisk risiko. Det er ikke lov å slå opp opplysninger av ren nysgjerrighet.

Vær også oppmerksom på forskjellen mellom ulike typer informasjon: offentlig tilgjengelig selskapsinformasjon fra registrene, en leverandørs egen risikomodell og opplysninger fra et godkjent kredittopplysningsforetak er tre ulike ting. Datatilsynet har veiledning om kredittvurdering, og du finner den på datatilsynet.no. Er du i tvil om hva du har lov til å gjøre i din situasjon, bør du rådføre deg med en advokat eller personvernrådgiver.

Vanlige feil

• Å behandle scoren som en fasit. Scoren er et sannsynlighetsanslag, ikke en garanti for verken betaling eller mislighold.
• Å se bare på scoren. To selskaper med samme score kan ha helt ulike årsaker bak, og det er årsakene som avgjør hva du bør gjøre.
• Å bruke utdaterte opplysninger. En score fra for et halvt år siden kan være misvisende hvis selskapet har endret seg.
• Å sammenligne scorer fra ulike modeller. Skalaer og definisjoner varierer.
• Å avslå automatisk ved lav score. En lav score kan være en grunn til å stille vilkår, ikke nødvendigvis til å si nei.
• Å glemme eksponeringen. Risikoen avhenger like mye av hvor mye du kan tape som av sannsynligheten for at det skjer.
• Å overse nye selskaper. Et selskap uten historikk kan få en dårlig eller usikker score uten at det er noe galt med selskapet. Her trenger du å se på roller og bakgrunn.
• Å ikke dokumentere vurderingen. Hvis du senere må forklare hvorfor du ga kreditt, er det nyttig å ha notert hva du vurderte og når.

Sjekkliste

• Har jeg klart for meg hvor stort beløp jeg kan tape på denne kunden?
• Er scoren fersk, og vet jeg hvilken modell den kommer fra?
• Har jeg lest siste regnskap og sett utviklingen over flere år?
• Har jeg kontrollert roller, styre og eierskap?
• Har jeg sjekket om selskapet har konkurs-, avviklings- eller tvangsoppløsningsstatus?
• Har jeg undersøkt om det finnes betalingsanmerkninger eller andre varselsignaler?
• Har jeg et saklig behov for å hente inn opplysningene, særlig hvis det gjelder en enkeltperson eller et personlig foretak?
• Har jeg valgt vilkår som passer risikoen, for eksempel forskudd, kortere frist eller kredittgrense?
• Har jeg dokumentert hva jeg kom fram til?
• Skal jeg følge opp kunden underveis, ikke bare ved første salg?

Slik bruker du Proffi

• Start på selskapssiden. Søk opp selskapet via søk for å se grunnopplysninger, status og roller samlet. Sjekk om selskapet er registrert som konkurs eller under avvikling før du går videre.
• Les regnskap og nøkkeltall. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall som viser lønnsomhet, egenkapital og utvikling over tid. De gir deg grunnlaget for å forstå hva som ligger bak et risikosignal.
• Sammenlign flere selskaper. Hvis du velger mellom flere leverandører eller kunder, kan du bruke sammenligning til å se tallene side om side.
• Følg med over tid. Med overvåking kan du følge med på kunder og samarbeidspartnere og få med deg endringer, i stedet for å sjekke bare én gang.

Se også hva en skatteattest er for en annen viktig kontroll av en samarbeidspartner.

Husk at en score eller et regnskap aldri erstatter god dømmekraft. Er beløpene store eller situasjonen uklar, kan en regnskapsfører, revisor eller advokat hjelpe deg med å vurdere risikoen.

Kilder

• Datatilsynet: Kredittvurdering
• Brønnøysundregistrene: Virksomhetsopplysninger