Hopp til innhold
Proffi
Tilskudd og finansiering

Hva er SkatteFUNN? Fradrag for FoU-prosjekter

SkatteFUNN gir bedrifter skattefradrag for kostnader i godkjente FoU-prosjekter. Her forklarer vi hvem ordningen passer for, hvordan du søker og hva som må dokumenteres.

Av Proffi-redaksjonenPublisert 21. september 2026Oppdatert 31. oktober 2026Faglig gjennomgått 21. september 2026 av Proffi-redaksjonen7 min lesetid
Teknologibedrift arbeider med et forsknings- og utviklingsprosjekt
Innhold
  1. Hva er SkatteFUNN?
  2. Hvilke prosjekter kan godkjennes?
  3. Søknad og prosjektperiode
  4. Dokumentasjon og prosjektregnskap
  5. Et eksempel på hvordan et prosjekt kan se ut
  6. Hvem kan søke?
  7. Vanlige feil
  8. Sjekkliste
  9. Slik bruker du Proffi

Mange norske bedrifter utvikler nye produkter, tjenester og arbeidsmetoder uten å vite at en del av kostnadene kan gi skattefradrag. SkatteFUNN er en offentlig ordning som belønner bedrifter som investerer i forskning og utvikling (FoU), og den er åpen for virksomheter i alle bransjer og av alle størrelser. I denne guiden går vi gjennom hva ordningen er, hvilke prosjekter som kan godkjennes, hvordan søknadsprosessen fungerer og hvilke feil som oftest skaper problemer.

Kort forklart

  • SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for kostnader i godkjente FoU-prosjekter.
  • Forskningsrådet vurderer og godkjenner prosjektet. Selve fradraget håndteres gjennom skattesystemet.
  • Prosjektet må handle om ny kunnskap eller nye ferdigheter og drives systematisk. Vanlig drift og kjøp av ferdige løsninger er ikke nok.
  • Prosjektregnskapet må kunne skilles fra ordinær drift og være godt dokumentert.
  • Satser, kostnadsgrenser og frister endres. Sjekk alltid gjeldende regler hos Forskningsrådet og Skatteetaten.

Hva er SkatteFUNN?

SkatteFUNN er en ordning som gir bedrifter rett til fradrag i skatten for en andel av kostnadene i et godkjent FoU-prosjekt. Ordningen er rettighetsbasert, noe som betyr at alle som oppfyller vilkårene har krav på fradrag. Det er ikke en pott med penger som deles ut etter konkurranse, slik tilfellet er med mange tilskuddsordninger.

Arbeidsfordelingen er todelt. Forskningsrådet vurderer om prosjektet faglig sett er et FoU-prosjekt og godkjenner søknaden. Skatteetaten og skattesystemet tar seg av selve fradraget, som føres i bedriftens skattemelding. Hvilke satser og kostnadsgrenser som gjelder, finner du hos de offentlige instansene, fordi de justeres over tid.

Hvilke prosjekter kan godkjennes?

Kjernen i ordningen er at prosjektet skal utvikle eller forbedre en vare, en tjeneste eller en produksjonsprosess gjennom systematisk FoU-arbeid. Det holder ikke at noe er nytt for bedriften selv. Det må finnes en reell kunnskapsmessig eller teknologisk utfordring, noe som ikke har en kjent løsning fra før, og som du forsøker å løse gjennom planmessig arbeid.

Tre spørsmål er nyttige å stille deg selv:

  1. Hva er nytt? Kan du beskrive hva prosjektet skal oppnå som ikke finnes fra før, enten i markedet eller som kjent løsning?
  2. Hva er usikkert? Finnes det en faglig eller teknisk utfordring der utfallet ikke er gitt på forhånd?
  3. Hvordan skal du finne svaret? Har du en plan med aktiviteter, hypoteser og måter å teste og evaluere resultatene på?

Typiske eksempler på det som normalt ikke er nok, er ordinær drift, enkle tilpasninger av eksisterende løsninger, rutinemessig testing og kjøp av en ferdig løsning som tas i bruk uten egen utvikling. Et utviklingsprosjekt er med andre ord ikke automatisk et FoU-prosjekt. Prosjekter som skal ende i et nytt produkt, kan fortsatt være FoU hvis veien dit krever at dere løser reelle teknologiske problemer.

Søknad og prosjektperiode

Bedriften søker gjennom Forskningsrådet, og en godkjent søknad gjelder for en bestemt prosjektperiode. Prosjektbeskrivelsen er det viktigste dokumentet. Den bør være konkret og skrevet slik at en faglig vurderer uten kjennskap til bransjen din forstår hva som er nytt og hvorfor det er krevende.

En god søknad beskriver vanligvis:

  • bakgrunn og mål for prosjektet
  • hva som er nytt og hva som skiller prosjektet fra eksisterende løsninger
  • de kunnskaps- eller teknologiske utfordringene som skal løses
  • aktivitetene i prosjektet, fordelt på arbeidspakker eller delmål
  • hvordan resultatene skal måles og vurderes
  • budsjett fordelt på kostnadstyper

Husk å sjekke gjeldende frister, vilkår og regler for oppstart før du setter i gang. Det er viktig å vite hvilke kostnader som kan telle med, og fra hvilket tidspunkt, slik at du ikke regner med utgifter som ikke gir fradrag.

Dokumentasjon og prosjektregnskap

SkatteFUNN stiller tydelige krav til at kostnadene dokumenteres. Prosjektregnskapet må kunne skilles fra ordinær drift, slik at det er mulig å se hva som faktisk hører til FoU-prosjektet.

Det betyr i praksis:

  • Timelister for ansatte som jobber i prosjektet, med tydelig skille mellom FoU-timer og annen tid.
  • Personalkostnader som er dokumentert og i samsvar med lønnsopplysningene.
  • Innkjøp og andre direkte kostnader som er knyttet til prosjektet, med bilag.
  • Samarbeidspartnere og innleide tjenester, der du bør ha avtaler og fakturaer som viser hva som er levert.

Under visse vilkår kan det kreves revisorbekreftelse eller rapportering til Forskningsrådet. Reglene for dette avhenger av ordningens gjeldende bestemmelser, så avklar det med regnskapsfører eller revisor tidlig i prosjektet. Å rydde i dokumentasjonen i etterkant er langt mer tidkrevende enn å føre den løpende.

Et eksempel på hvordan et prosjekt kan se ut

Dette er et konstruert eksempel med fiktive tall, kun for å illustrere logikken. Det sier ingenting om hvilke satser eller grenser som gjelder.

Tenk deg en liten programvarebedrift som vil utvikle en ny metode for å analysere sensordata i sanntid, der eksisterende verktøy ikke klarer å håndtere datamengden. Bedriften beskriver at de må utvikle en ny algoritme, og at det er usikkert om den kan oppnå ønsket hastighet og nøyaktighet.

Prosjektet budsjetteres slik, i fiktive beløp:

  • Lønn til tre utviklere, andel av arbeidstiden i prosjektet: 600 000 kr
  • Innleid ekspertise fra forskningsmiljø: 150 000 kr
  • Testmiljø og relevante innkjøp: 50 000 kr

Samlet prosjektbudsjett i eksempelet blir 800 000 kr. Hvor stor del av dette som gir fradrag i skatten, avhenger av gjeldende satser og vilkår, som du finner hos Skatteetaten og Forskningsrådet. Poenget med eksempelet er at bare det som er knyttet til FoU-aktiviteten kan telle med. Vanlig vedlikehold av eksisterende kundesystemer, som de samme utviklerne også jobber med, hører ikke hjemme i prosjektregnskapet.

Hvem kan søke?

Virksomhetens størrelse eller alder utelukker ikke i seg selv en søknad. Både nystartede selskaper og etablerte bedrifter kan få prosjekter godkjent, så lenge prosjektet oppfyller kravene. Hvordan fradraget kommer til oppgjør, følger gjeldende skatteregler, og det kan se ulikt ut for en bedrift med overskudd og en som ennå går med underskudd. Dette er et spørsmål du bør ta opp med regnskapsfører eller rådgiver som kjenner din konkrete situasjon.

Vanlige feil

  • Å beskrive ordinær utvikling som FoU. Søknader som mangler en tydelig kunnskaps- eller teknologisk utfordring, blir ofte avvist eller må endres.
  • For vag prosjektbeskrivelse. Generelle formuleringer om «innovasjon» og «nye løsninger» uten konkrete problemstillinger gjør det vanskelig å vurdere prosjektet.
  • Manglende skille mellom FoU og drift. Når kostnader og timer blandes, blir prosjektregnskapet svakt og vanskelig å forsvare.
  • Dårlig timeføring. Timelister som føres i etterkant eller ikke stemmer med faktisk innsats, er en vanlig svakhet.
  • Å regne med kostnader som ikke kvalifiserer. Kostnader før godkjent oppstart eller utgifter som ikke er knyttet til prosjektet, kan ikke uten videre telle med.
  • Å bruke utdaterte satser og frister. Reglene endres. Støtt deg alltid på gjeldende informasjon fra Forskningsrådet og Skatteetaten.
  • Å vente for lenge med å involvere regnskapsfører. Rutinene for prosjektregnskap bør være på plass fra første dag.

Sjekkliste

  • Prosjektet har et tydelig mål om nytt eller vesentlig forbedret produkt, tjeneste eller prosess.
  • Du kan beskrive den kunnskaps- eller teknologiske utfordringen som gjør arbeidet usikkert.
  • Aktiviteter, delmål og metode for å vurdere resultatene er planlagt.
  • Budsjettet er fordelt på kostnadstyper og knyttet til FoU-aktivitetene.
  • Du har sjekket gjeldende satser, grenser, frister og oppstartsregler hos Forskningsrådet og Skatteetaten.
  • Prosjektregnskapet kan holdes adskilt fra ordinær drift.
  • Ansatte som jobber i prosjektet fører timelister løpende.
  • Avtaler med samarbeidspartnere og leverandører er på plass.
  • Regnskapsfører eller revisor er orientert om prosjektet og eventuelle krav til rapportering.

Slik bruker du Proffi

Proffi er ikke et søknadsverktøy for SkatteFUNN, men kan hjelpe deg i forarbeidet og i samarbeidet rundt prosjektet:

  • Finn samarbeidspartnere og leverandører. Bruk selskapssøket til å finne selskaper innen relevante næringer og lese profilene deres før du tar kontakt, for eksempel ved behov for innleid FoU-kompetanse.
  • Vurder motparten. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall, roller og informasjon om konkurs- eller avviklingsstatus. Det er nyttig å kontrollere økonomien til en samarbeidspartner før du inngår en avtale som skal vare gjennom en hel prosjektperiode.
  • Sammenlign alternativer. Med sammenligning av selskaper kan du stille aktuelle leverandører opp mot hverandre.
  • Hold oversikt over viktige selskaper. Med overvåking kan du følge med på endringer hos samarbeidspartnere underveis i prosjektet.

Proffi viser ikke om et selskap har et godkjent SkatteFUNN-prosjekt. Slik informasjon må du innhente fra selskapet selv eller fra Forskningsrådet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er SkatteFUNN?
SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som gir norske bedrifter fradrag i skatten for kostnader i godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter. Forskningsrådet vurderer og godkjenner prosjektet, mens selve fradraget håndteres gjennom skattesystemet. Det er ikke en konkurranse om en begrenset pott.
Må bedriften gå med overskudd for å bruke SkatteFUNN?
Ordningen er et skattefradrag, og hvordan fradraget kommer til oppgjør følger gjeldende skatteregler. Det kan se ulikt ut avhengig av om bedriften har skattbart overskudd eller ikke. Sjekk den konkrete situasjonen med Skatteetaten eller regnskapsfører.
Kan oppstartsbedrifter søke om SkatteFUNN?
Ja, virksomhetens størrelse eller alder utelukker ikke i seg selv en søknad. Det avgjørende er om prosjektet oppfyller ordningens krav til ny kunnskap, nye ferdigheter og systematisk arbeid. Også nystartede selskaper kan derfor få godkjent prosjekter.
Er alle utviklingsprosjekter FoU?
Nei. Prosjektet må handle om en reell kunnskaps- eller teknologisk utfordring og drives systematisk for å finne ny kunnskap eller nye ferdigheter. Ordinær drift, enkle tilpasninger og kjøp av ferdige løsninger regnes normalt ikke som FoU.
Hvor finner jeg gjeldende satser, frister og kostnadsgrenser?
Disse opplysningene endres over tid, og du bør alltid bruke oppdatert informasjon fra ordningens offisielle sider hos Forskningsrådet og Skatteetaten. Regnskapsfører eller revisor kan hjelpe deg med å vurdere hva som gjelder for ditt prosjekt.

Snakk med Proffi

Fra bedriftsdata til nye kunder – vi viser deg hvordan

Legg igjen kontaktinfo, så tar en rådgiver kontakt og går gjennom hvordan segmentering, bedriftsprofil og leverandørsøk kan brukes i akkurat din virksomhet.

Din kontaktinfo