Skjermingsfradrag: Slik fungerer det for aksjer

Skjermingsfradrag reduserer den delen av aksjeutbytte eller gevinst som blir skattepliktig for personlige aksjonærer. Formålet er å skjerme en beregnet risikofri avkastning. Reglene må ikke blandes med fritaksmetoden for selskapsaksjonærer.

Slik beregnes fradraget

Hovedformelen er skjermingsgrunnlag multiplisert med skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget er normalt aksjens anskaffelsesverdi med direkte kostnader knyttet til kjøpet. Skjermingsrenten fastsettes etter inntektsåret.

Skatteetaten beregner skjerming per aksje som eies ved utgangen av inntektsåret. Datagrunnlaget må derfor være korrekt ved kjøp, salg, arv, gave, splitt, spleis og kapitalendringer.

Ubenyttet skjerming

Er utbyttet lavere enn tilgjengelig skjerming, kan ubrukt beløp normalt fremføres på den aktuelle aksjen. Det kan redusere senere utbytte eller gevinst. Skjermingen følger aksjen og kan ikke uten videre flyttes til andre aksjer.

Et enkelt eksempel

Har en aksje skjermingsgrunnlag på 100 000 kroner og den aktuelle skjermingsrenten settes til 2 prosent i et rent illustrativt eksempel, blir årets skjerming 2 000 kroner. Bruk alltid den offisielle renten for riktig inntektsår.

På Proffi

Proffi kan forklare eierstruktur og selskapsdata, men bør ikke vise personlig skjerming som et offentlig selskapsfaktum. En kalkulator må la brukeren legge inn private verdier lokalt, oppgi inntektsår og vise forutsetningene.

Kilde

• Skatteetaten: Skjermingsregler for aksjer og utbytte