Skjermingsfradrag: Slik fungerer det for aksjer

Har du aksjer i eget navn, enten i børsnoterte selskaper, i fond eller i ditt eget aksjeselskap, kommer du før eller siden over begrepet skjermingsfradrag. Fradraget gjør at bare den delen av utbytte og gevinst som overstiger en beregnet, risikofri avkastning blir skattlagt. Mange legger merke til det først når skatteoppgjøret viser et fradrag de ikke helt forstår, eller når de lurer på hvorfor et utbytte ikke ble skattlagt fullt ut. I denne guiden går vi gjennom hva skjermingsfradraget er, hvordan det beregnes, hva som skjer med ubenyttet skjerming, og hvilke feil som oftest oppstår.

Kort forklart

• Skjermingsfradraget gjelder for personlige aksjonærer, ikke for selskaper som eier aksjer.
• Det skal skjerme en beregnet, risikofri avkastning på det du har investert i aksjen.
• Fradraget beregnes per aksje, normalt ut fra kostprisen multiplisert med skjermingsrenten.
• Skjermingsrenten fastsettes etter utgangen av inntektsåret, og du må alltid bruke den offisielle renten for riktig år.
• Skjerming du ikke får brukt, kan normalt føres videre, men den følger den enkelte aksjen.

Hva er skjermingsfradraget?

Tanken bak skjermingsfradraget er at du ikke skal beskattes av en avkastning du kunne fått uten risiko, for eksempel ved å sette pengene i banken. Det er først det du tjener utover dette som regnes som skattepliktig utbytte eller gevinst for personlige aksjonærer.

Fradraget er en del av det som ofte kalles aksjonærmodellen. Den gjelder for deg som eier aksjer som privatperson. Det er viktig å skille den fra fritaksmetoden, som gjelder når et selskap eier aksjer i et annet selskap. Reglene har et felles formål, å unngå uheldig beskatning av aksjeinntekt, men de er bygget opp forskjellig og må ikke blandes sammen.

Slik beregnes fradraget

Hovedformelen er enkel: skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten.

Skjermingsgrunnlaget er normalt aksjens kostpris. I kostprisen inngår også direkte kostnader knyttet til kjøpet, for eksempel kurtasje. Det betyr at selve kjøpesummen ikke er det eneste som teller.

Skjermingsrenten fastsettes først etter at inntektsåret er over. Du kan derfor ikke vite den eksakte renten mens året pågår. Ulike år har ulik rente, så bruk alltid tallet som gjelder for det aktuelle inntektsåret. Gjeldende sats finner du hos Skatteetaten.

Skjermingen beregnes per aksje, og Skatteetaten tar utgangspunkt i aksjene du eier ved utgangen av inntektsåret. Det stiller krav til at datagrunnlaget er riktig. Kjøp, salg, arv, gaver, aksjesplitt, spleis og kapitalendringer kan alle påvirke både kostprisen og antall aksjer, og dermed skjermingsgrunnlaget.

Slik brukes skjermingen mot utbytte og gevinst

Skjermingsfradraget kommer først til nytte når det er noe å skjerme mot. Har du fått utbytte på en aksje, trekkes den tilgjengelige skjermingen for den aksjen fra utbyttet før resten legges til din skattepliktige inntekt. Det samme prinsippet gjelder når du selger aksjen med gevinst.

I praksis betyr det at et lite utbytte i mange tilfeller kan bli helt eller delvis skjermet, mens et stort utbytte i forhold til det du har investert gir en tydelig skattepliktig del. For deg som eier et eget aksjeselskap og tar ut utbytte, er dette en viktig del av vurderingen av hvor mye du bør ta ut og når.

Ubenyttet skjerming

Hvis utbyttet en aksje gir i et år er lavere enn den skjermingen aksjen har tilgjengelig, forsvinner ikke resten. Det ubenyttede beløpet kan normalt føres videre for den aktuelle aksjen og redusere senere utbytte eller gevinst på samme aksje.

Det viktigste å huske er at skjermingen følger aksjen. Du kan ikke uten videre bruke ubenyttet skjerming fra én aksje til å redusere skatten på utbytte fra en annen. Eier du aksjer i flere selskaper, må du altså holde oversikt over hver enkelt posisjon, ikke bare totalen.

Et enkelt regneeksempel

Dette er et rent illustrativt eksempel med fiktive tall. Skjermingsrenten er satt til 2 prosent for å gjøre regningen enkel. Den virkelige renten for et gitt år vil avvike, og du må bruke den offisielle satsen.

Anta at du eier aksjer i et selskap med en samlet kostpris, inkludert kjøpskostnader, på 100 000 kroner.

• Skjermingsgrunnlag: 100 000 kroner
• Antatt skjermingsrente i eksempelet: 2 prosent
• Årets skjerming: 100 000 × 0,02 = 2 000 kroner

Får du 1 500 kroner i utbytte dette året, er hele utbyttet dekket av skjermingen. Da blir ingenting skattepliktig, og de resterende 500 kronene kan normalt føres videre og brukes mot senere utbytte eller gevinst på samme aksje.

Får du i stedet 5 000 kroner i utbytte, dekker skjermingen de første 2 000 kronene, og de resterende 3 000 kronene utgjør den skattepliktige delen. Hvordan denne delen skattlegges, og med hvilken sats, må du sjekke hos Skatteetaten for det aktuelle året.

Vanlige feil

• Å blande sammen skjermingsfradraget og fritaksmetoden. De gjelder for ulike typer aksjonærer. Personlige aksjonærer bruker skjermingsfradrag, mens selskap som eier aksjer følger andre regler.
• Feil kostpris. Glemmer du å ta med kjøpskostnader, eller bruker feil verdi etter arv eller gave, blir skjermingsgrunnlaget feil.
• Å tro at skjermingen kan flyttes mellom aksjer. Ubenyttet skjerming hører til den enkelte aksjen.
• Å bruke feil skjermingsrente. Renten er ulik fra år til år og fastsettes først etter inntektsåret.
• Å glemme hendelser som endrer aksjene. Splitt, spleis og kapitalendringer kan påvirke beregningen, og må føres riktig.
• Å forutsette at skatteoppgjøret alltid er riktig. Skatteetaten bygger på opplysninger som ikke alltid er komplette, særlig for unoterte aksjer. Kontroller at de stemmer.

Sjekkliste

• Bekreft at du eier aksjene som privatperson og dermed omfattes av aksjonærmodellen.
• Finn kostprisen for hver aksje, inkludert direkte kjøpskostnader.
• Kontroller at kjøp, salg, arv, gaver og kapitalendringer er registrert riktig.
• Slå opp den offisielle skjermingsrenten for riktig inntektsår hos Skatteetaten.
• Hold oversikt over ubenyttet skjerming for hver enkelt aksje.
• Sammenlign tallene i skatteoppgjøret med din egen oversikt.
• Ta kontakt med regnskapsfører eller revisor hvis du eier unoterte aksjer eller har komplekse transaksjoner.

Slik bruker du Proffi

Proffi viser offentlig bedriftsinformasjon, ikke din personlige skatteberegning. Skjermingsfradraget avhenger av din egen kostpris og dine egne transaksjoner, og slike opplysninger finnes ikke i selskapsdataene. Likevel kan Proffi hjelpe deg med å vurdere selskapene du eier aksjer i.

• Selskapssiden: Finn selskapet via søk og se regnskap og nøkkeltall på selskapssiden. Det gir et bilde av om selskapet har evne til å dele ut utbytte.
• Roller og status: Sjekk roller og eventuell konkurs- eller avviklingsstatus på selskapssiden før du planlegger utbytte eller salg av aksjer.
• Sammenligning: Bruk sammenligning av selskaper når du vil sette nøkkeltall opp mot sammenlignbare selskaper.
• Overvåking: Sett opp overvåking hvis du vil følge med på endringer i selskaper du har investert i.

Husk at selve skatteberegningen må baseres på dine egne tall og offisielle kilder.

Kilde

• Skatteetaten: Skatteregler for aksjer og utbytte