Feriepenger: Beregning, sats og utbetaling

Feriepenger er en av de postene i lønnsadministrasjonen som oftest skaper misforståelser, både hos arbeidstakere og hos arbeidsgivere som ikke har en egen lønnsavdeling. Mange tror at feriepenger er en bonus i tillegg til lønnen, eller at de er skattefrie. Ingen av delene stemmer. Denne guiden går gjennom hvordan feriepenger fungerer: hva de skal dekke, hvordan de beregnes, når de utbetales, og hva som gjelder når noen slutter i jobben.

Kort forklart

• Feriepenger skal erstatte lønnen som faller bort når du tar ferie. De er ikke en bonus.
• De opptjenes normalt i året før ferien avvikles, og beregnes av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret.
• Ferielovens minstesats er 10,2 prosent. Tariffavtaler med fem ferieuker gir vanligvis 12 prosent, og arbeidstakere over 60 år har høyere minstesats.
• Feriepenger er skattepliktig inntekt, selv om trekket ofte fordeles på andre lønnsutbetalinger.
• Retten til ferie er uavhengig av om du har tjent opp feriepenger.

Hva er feriepenger, og hva er de ikke?

Feriepenger er en godtgjøring som skal sikre at arbeidstakeren har inntekt mens han eller hun er på ferie. Tanken er enkel: du jobber og får lønn gjennom året, og en del av det du tjener, settes av til ferien året etter. Når ferien kommer, utbetales disse pengene i stedet for ordinær lønn.

Det betyr at feriepenger ikke er et påslag på lønnen, og at arbeidsgiver ikke «gir» dem som en frivillig ekstra. De er en lovfestet rettighet som følger av ferieloven, og som kan være bedre regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale.

Feriepenger og ferie er to forskjellige ting. Ferie handler om retten til fri, mens feriepenger handler om retten til penger. Man kan ha rett til ferie uten å ha tjent opp feriepenger, for eksempel i første år i arbeidslivet. Da får man fri, men uten lønn.

Slik beregnes feriepengegrunnlaget

Feriepengene beregnes av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. Opptjeningsåret er året før ferieåret, altså kalenderåret før det året ferien avvikles.

I grunnlaget inngår normalt:

• fast lønn og timelønn
• overtidsbetaling og tillegg for ubekvem arbeidstid
• bonus og provisjon som er knyttet til personlig arbeidsinnsats
• lønn under sykdom og andre ytelser som etter reglene regnes som arbeidsvederlag

I grunnlaget inngår normalt ikke:

• refusjon av utgifter, for eksempel reiseutgifter eller utlegg
• feriepenger som allerede er utbetalt
• enkelte andre ytelser som ikke er arbeidsvederlag

Grensen mellom hva som er arbeidsvederlag og hva som ikke er det, kan i enkelte tilfeller være uklar, særlig for naturalytelser og bonusordninger. Er du usikker, bør du få en vurdering fra regnskapsfører eller lønnsansvarlig.

Hvilken sats gjelder?

Satsen avhenger av hva som er avtalt og hvem arbeidstakeren er:

• Ferielovens minstesats er 10,2 prosent. Dette er det laveste en arbeidsgiver kan utbetale når det ikke er avtalt noe bedre.
• Tariffavtale med fem ferieuker gir vanligvis 12 prosent. Mange arbeidstakere har en slik avtale, men det varierer fra bransje til bransje.
• Arbeidstakere over 60 år har høyere minstesats. Se Arbeidstilsynet eller ferieloven for gjeldende satser.

Det er avtalen som gjelder i ditt arbeidsforhold, som avgjør satsen. Les arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale, og kontroller at lønnssystemet bruker riktig sats for hver enkelt ansatt. Det er ikke uvanlig at en ansatt som fyller 60 år, fortsatt beregnes med den gamle satsen fordi ingen har oppdatert innstillingen.

Når utbetales feriepengene?

Utgangspunktet er at feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. For mange virksomheter betyr det et samlet ferieoppgjør i juni, der feriepengene for hele opptjeningsåret utbetales på en gang.

En annen og vanlig praksis er at virksomheten fortsetter å utbetale vanlig lønn når ferien faktisk tas, og at feriepengene i stedet regnes inn i lønnen. Da må lønnstrekket for ferie beregnes riktig, slik at arbeidstakeren ikke får både full lønn og feriepenger for samme periode.

Hvilken modell som brukes, har betydning for hvor stor utbetaling den ansatte får på en gitt dato, og for hvordan skattetrekket slår ut. Begge modellene kan være riktige, men de må brukes konsekvent og forklares tydelig for de ansatte.

Feriepenger og skatt

Feriepenger er skattepliktig inntekt. At arbeidsgiver ofte ikke foretar forskuddstrekk ved selve feriepengeutbetalingen, betyr ikke at beløpet er skattefritt. Trekket er normalt fordelt over andre lønnsutbetalinger i løpet av året, slik at det totale skattetrekket blir riktig.

For arbeidstakeren kan det føles som en ekstra stor utbetaling i juni. Husk at skatten likevel kommer med, enten ved at den allerede er trukket tidligere, eller ved at den dukker opp i skatteoppgjøret. For gjeldende regler om trekk, skattekort og ferie, se Skatteetaten.

Eksempel: Opptjening og utbetaling

Dette er et fiktivt eksempel med forenklede tall.

Anne jobber i en liten butikk og har hatt hele året 2024 som opptjeningsår. I feriepengegrunnlaget inngår 480 000 kroner i lønn og tillegg. Butikken har en avtale som gir 12 prosent feriepenger.

• Feriepengegrunnlag: 480 000 kroner
• Sats: 12 prosent
• Opptjente feriepenger: 480 000 × 0,12 = 57 600 kroner

Anne tar fire uker ferie i sommer. Butikken utbetaler feriepengene siste lønningsdag før ferien. For å unngå at hun får både full lønn og feriepenger for de samme ukene, gjør butikken et lønnstrekk for ferien i junilønnen. Resultatet er at Anne får en utbetaling som er lavere enn en vanlig månedslønn i den perioden, men at hun ikke taper noe samlet sett.

Hadde Anne i stedet startet i butikken i september 2024, ville grunnlaget bare omfattet månedene hun faktisk hadde jobbet. Det ville gitt lavere feriepenger neste sommer, men hun ville fortsatt hatt rett til å ta ferie.

Når arbeidsforholdet avsluttes

Når noen slutter, skal opptjente feriepenger gjøres opp etter ferielovens regler. Dette gjelder både feriepenger som er opptjent og ennå ikke utbetalt, og eventuelle feriepenger som er opptjent i inneværende år.

Arbeidsgiver må også kontrollere om det allerede er gjort lønnstrekk for ferie som ikke er avviklet. Hvis en arbeidstaker har fått trekk for en ferie som ikke ble tatt, må dette korrigeres i sluttoppgjøret.

Oppgjøret ved fratredelse er et område der feil er vanlige. Ofte er det enten glemt å beregne feriepenger på sluttvederlag, eller feriepengene er utbetalt dobbelt. Ta det med i sluttoppgjøret som en egen post, og dokumenter beregningen.

Feriepenger og virksomhetens økonomi

For arbeidsgiver er feriepenger en vesentlig kostnad som må avsettes løpende. Feriepengene påløper gjennom året, selv om de først utbetales neste år. Det betyr at virksomheten har en forpliktelse i regnskapet som må kunne betales når den forfaller.

For en liten virksomhet med sesongvariasjon kan juni bli en krevende måned for likviditeten. Planlegg for utbetalingen i god tid. Du kan lese mer om kostnader knyttet til lønn i Hva er arbeidsgiveravgift?, og om hvordan bemanning regnes om til årsverk i Hva er et årsverk, og hvor mange timer er det?.

Ved sykefravær gjelder egne regler for hva som inngår i feriepengegrunnlaget. Se Sykepenger og arbeidsgiverperioden for sammenhengen mellom sykdom og lønnsutbetaling.

Vanlige feil

• Å behandle feriepenger som en bonus. De er lønn som erstatter bortfalt inntekt, og de er skattepliktige.
• Å bruke feil sats. Spesielt ved fylte 60 år eller ved bytte av tariffavtale oppdateres satsen ikke alltid i lønnssystemet.
• Å ta med utgiftsrefusjoner i grunnlaget. Refusjon av utlegg er ikke arbeidsvederlag og skal ikke gi feriepenger.
• Å glemme lønnstrekket for ferie. Hvis feriepengene utbetales før ferien og vanlig lønn fortsetter, får den ansatte betalt to ganger.
• Å blande ferie og feriepenger. Man kan ha rett til ferie uten å ha tjent opp feriepenger.
• Å overse feriepenger i sluttoppgjøret. Feil ved fratredelse er blant de vanligste og mest konfliktskapende.
• Å ikke sette av penger til juni. Feriepengene påløper gjennom året og må være likvide når de forfaller.

Sjekkliste

• Er feriepengegrunnlaget riktig beregnet for hver ansatt?
• Er satsen i tråd med arbeidsavtale, tariffavtale og eventuell alder over 60 år?
• Er utgiftsrefusjoner og allerede utbetalte feriepenger holdt utenfor grunnlaget?
• Er det bestemt om feriepengene utbetales samlet før ferien eller sammen med vanlig lønn under ferien?
• Er lønnstrekk for ferie gjort riktig, slik at ingen får dobbel utbetaling?
• Er feriepenger avsatt løpende i regnskapet?
• Er likviditeten planlagt for utbetalingen i juni?
• Er sluttoppgjøret kontrollert for både opptjente feriepenger og tidligere lønnstrekk?
• Er du usikker på regelverket, har du kontaktet regnskapsfører, revisor eller en jurist?

Slik bruker du Proffi

Feriepenger gjelder den enkelte arbeidstaker og vises aldri på selskapsprofiler. Proffi kan likevel være nyttig i arbeidet rundt lønn og ferie:

• Finn en regnskapsfører eller et lønnsbyrå. Bruk søket til å finne virksomheter som tilbyr lønn og regnskap, og se selskapssiden for opplysninger om roller og regnskapstall før du velger.
• Vurder leverandørens økonomi. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall, samt informasjon om konkurs- og avviklingsstatus. Det gir et bedre grunnlag enn markedsføring alene.
• Sammenlign flere leverandører. Med sammenligning kan du se flere selskaper side om side.
• Følg med på viktige leverandører. Med overvåking kan du få beskjed om endringer hos selskaper du er avhengig av.

For tolkning av ferieloven, se Arbeidstilsynet. For skatteregler, se Skatteetaten.

Kilder

• Arbeidstilsynet: Feriepenger
• Skatteetaten for skatt og forskuddstrekk
• Lovdata for ferieloven