Viderefakturering og MVA: Slik unngår du feil

Viderefakturering brukes ofte når én virksomhet kjøper en vare eller tjeneste som helt eller delvis skal belastes en annen. MVA-behandlingen avgjøres ikke bare av om beløpet sendes videre uten påslag. Det sentrale er hva som faktisk er kjøpt og omsatt, hvem som er avtalepart og hvem som bærer selgeransvaret.

Når er det videre omsetning?

Hvis selskap A kjøper i eget navn og deretter leverer ytelsen til selskap B, kan det foreligge ny omsetning. Da skal A normalt utstede salgsdokument og behandle MVA etter reglene som gjelder for leveransen. At A ikke legger på fortjeneste, avgjør ikke alene spørsmålet.

Utlegg er noe annet

Ved et reelt utlegg opptrer betaleren på vegne av den egentlige kjøperen. Leverandørens faktura skal da peke ut sluttkunden som kjøper, mens en annen bare legger ut pengene. Refusjonen er ikke automatisk betaling for en ny leveranse.

Kostnadsdeling og fellesanskaffelser

Når flere virksomheter bruker en fellesanskaffelse, kan særskilte dokumentasjonsregler være aktuelle. Vurderingen er konkret. Avtaler, fakturamottaker, bruksfordeling, prisrisiko, kredittrisiko og ansvar ved mangler kan få betydning.

Faktura til feil selskap

Er leverandørens faktura stilet til feil konsernselskap, bør man ikke anta at feilen kan løses ved intern fakturering. Skatteetatens uttalelse beskriver at leverandøren i slike tilfeller må kunne kreditere feil mottaker og fakturere riktig kjøper.

På Proffi

Proffi kan redusere feil ved å vise korrekt juridisk navn, organisasjonsnummer, konsernforhold og MVA-status før bestilling. Systemet bør ikke foreslå MVA-kode uten at brukerens rolle og den reelle transaksjonen er avklart.

Kilde

• Skatteetaten: Viderefakturering av varer og tjenester