AS eller enkeltpersonforetak? Viktige forskjeller

Valget mellom aksjeselskap (AS) og enkeltpersonforetak (ENK) er en av de første og viktigste avgjørelsene du tar som gründer. Det påvirker hvem som bærer risikoen hvis noe går galt, hvordan du tar ut penger, hvor mye administrasjon du må regne med, og hvor enkelt det er å hente inn investorer eller selge virksomheten. Det finnes ikke ett riktig svar for alle. Denne guiden går gjennom forskjellene, viser et regneeksempel med fiktive tall, og peker på feilene som går igjen.

Kort forklart

• I et enkeltpersonforetak er du og virksomheten juridisk sett samme person. Du hefter personlig for alt virksomheten skylder.
• Et aksjeselskap er en egen juridisk person. Som hovedregel risikerer du bare kapitalen du har skutt inn, men personlige garantier kan endre bildet.
• AS krever aksjekapital, styre, årlig regnskapsinnlevering og mer formalia. ENK er enklere å starte og drive.
• AS egner seg ofte best ved høy risiko, flere eiere, ansatte og vekstplaner. ENK passer ofte for små, oversiktlige virksomheter med én eier.
• Hva som lønner seg skattemessig, avhenger av din situasjon. Spør en regnskapsfører før du bestemmer deg.

Hovedforskjellene på ett blikk

Tabellen gir oversikten. Under går vi gjennom hva forskjellene betyr i praksis.

Risiko og ansvar

Dette er den forskjellen de fleste tenker først på. I et enkeltpersonforetak finnes det ikke noe skille mellom deg som privatperson og virksomheten. Skylder virksomheten penger til leverandører, utleier eller Skatteetaten, er det du som hefter, med alt du eier. Det gjelder også om gjelden oppstod på grunn av en kunde som aldri betalte.

I et aksjeselskap er selskapet selv skyldner. Som aksjonær risikerer du i utgangspunktet bare den aksjekapitalen du har skutt inn. Dette kalles begrenset ansvar, og det er hovedgrunnen til at mange velger AS når virksomheten innebærer økonomisk risiko.

Begrenset ansvar er likevel ikke en fullstendig beskyttelse. Det er viktig å vite at:

• Hvis du går personlig i god for selskapets lån, for eksempel til bank eller utleier, hefter du for det beløpet selv om selskapet er et AS.
• Styremedlemmer og daglig leder kan i visse situasjoner få erstatningsansvar, for eksempel hvis selskapet drives videre uten tilstrekkelig egenkapital eller pliktene overfor myndighetene ikke oppfylles.
• Manglende innbetaling av skatter og avgifter kan få konsekvenser for personer i ledelsen.

Har du spørsmål om akkurat ditt ansvar, bør du snakke med en advokat eller revisor.

Kapital og oppstart

Et enkeltpersonforetak har ingen lovbestemt kapitalkrav. Du kan starte med det du har, og registrerer virksomheten i Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene. Det går raskt og er billig sammenlignet med å stifte et AS.

For å stifte et aksjeselskap kreves det aksjekapital på minst 30 000 kroner. Pengene må være innbetalt, og stiftelsen dokumenteres med stiftelsesdokument, vedtekter og registrering. Aksjekapitalen er ikke en avgift: den står som selskapets egenkapital og kan brukes i driften. Men den er bundet opp i den forstand at utdeling til eierne er underlagt regler.

Husk at 30 000 kroner sjelden er nok i seg selv. Mange virksomheter trenger mer kapital til lager, utstyr eller de første månedenes drift.

Eiere og investorer

Et enkeltpersonforetak har alltid én eier. Vil du ha med en kompanjong, må dere velge en annen organisasjonsform, for eksempel ANS, DA eller AS.

Et aksjeselskap kan ha én eller flere aksjonærer. Eierskapet er delt opp i aksjer, som gjør det enkelt å slippe til nye eiere, gi nøkkelansatte eierandeler eller selge hele eller deler av virksomheten. Investorer er nesten alltid mest komfortable med et AS, fordi risikoen deres er begrenset og eierstrukturen er tydelig.

Hvis du allerede nå ser for deg flere eiere, ekstern finansiering eller et fremtidig salg, trekker det sterkt i retning av AS.

Lønn, uttak og sosiale rettigheter

I et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt. Du tar ut penger som privatuttak, og hele overskuddet i virksomheten regnes som din personlige næringsinntekt og skattlegges etter reglene for næringsdrivende, uavhengig av hvor mye du faktisk tar ut.

I et AS kan du som eier også være ansatt, og du kan få lønn som en vanlig arbeidstaker. Selskapet betaler arbeidsgiveravgift og trekker skatt på lønnen. I tillegg kan overskudd deles ut som utbytte, som beskattes etter egne regler.

Organisasjonsformen kan også påvirke rettigheter som sykepenger og dagpenger. Reglene er ulike for selvstendig næringsdrivende og for ansatte, og de endres av og til. Sjekk gjeldende satser og vilkår hos Nav, Skatteetaten og Altinn før du bestemmer deg, og ikke legg vekt på gamle oppslag.

Regnskap og formelle krav

Begge organisasjonsformer må føre regnskap og følge bokføringsreglene, og begge kan bli pliktige til å registrere seg i merverdiavgiftsregisteret hvis omsetningen når en viss størrelse. Grensene for dette finner du hos Skatteetaten.

Forskjellen ligger i omfanget:

• ENK: Formaliteter er normalt enklere. Hvorvidt du har plikt til å levere årsregnskap, avhenger av virksomhetens størrelse og type. Du leverer likevel skattemelding for næringsdrivende.
• AS: Du er regnskapspliktig og må levere årsregnskap til Regnskapsregisteret hvert år. Selskapet må ha et styre, og generalforsamling skal holdes. Viktige beslutninger og eierforhold må dokumenteres. Avhengig av størrelse kan det også være krav om revisor.

Det betyr mer papirarbeid og som regel høyere regnskapskostnader i et AS. Til gjengjeld får du et mer ryddig skille mellom privatøkonomi og virksomhet.

Et regneeksempel med fiktive tall

Dette er et forenklet eksempel for å vise forskjellen i risiko, ikke en skatteberegning. Tallene er konstruerte.

Tenk deg to gründere, Kari og Ola, som begge starter en liten håndverksbedrift. De har like kunder og like utgifter. Begge kjøper inn materialer for 200 000 kroner på kreditt til prosjekter de skal levere.

Kari har valgt enkeltpersonforetak. Ola har valgt aksjeselskap med 30 000 kroner i aksjekapital.

Så går det galt: en storkunde går konkurs og betaler aldri, og begge sitter igjen med leverandørgjeld på 200 000 kroner uten inntekter til å dekke den.

• Kari (ENK): Kari hefter personlig for hele 200 000 kroner. Leverandøren kan gå etter hennes private eiendeler, for eksempel sparepenger og i verste fall bolig, ut over det som er beskyttet etter gjeldsordnings- og tvangsfullbyrdelsesreglene.
• Ola (AS): Selskapet er skyldneren. Selskapet har bare sin egenkapital å dekke med, og Ola risikerer i utgangspunktet bare de 30 000 kronene han skjøt inn. Den delen av gjelden som overstiger selskapets verdier, rammer leverandøren.

Hadde Ola derimot gitt leverandøren en personlig garanti for betalingen, ville han hefte personlig også i AS-et. Eksempelet viser hvorfor begrenset ansvar bare er så sterkt som det du faktisk skriver under på.

Når passer enkeltpersonforetak ofte?

Enkeltpersonforetak er ofte et rimelig utgangspunkt når:

• du er alene om virksomheten
• den økonomiske risikoen er lav
• kapitalbehovet er begrenset
• virksomheten er enkel og ikke avhengig av investorer
• du vil prøve ut en idé før du investerer i en mer formell struktur

Mange starter som enkeltpersonforetak, og går over til AS når virksomheten vokser.

Når passer aksjeselskap ofte?

Aksjeselskap er ofte det beste valget når:

• den økonomiske risikoen er høy, for eksempel med store kontrakter, lager eller dyrt utstyr
• det er flere eiere eller du vil ha investorer med
• du skal ha ansatte og planlegger vekst
• du ønsker et tydelig skille mellom privatøkonomi og virksomhet
• virksomheten skal kunne selges eller overdras senere

Kan du bytte senere?

Ja, men det er ikke bare å trykke på en knapp. Når du går fra ENK til AS, får den nye virksomheten som regel nytt organisasjonsnummer, og eiendeler, kontrakter og avtaler må overføres. Det kan få skattemessige konsekvenser, og det bør planlegges sammen med en regnskapsfører eller revisor. Det kan være lurt å vurdere dette tidlig, slik at du slipper en komplisert omorganisering midt i en travel vekstfase.

Vanlige feil

• Å velge AS bare for å virke seriøs. Et AS koster mer å drive og administrere. Hvis risikoen er lav og du jobber alene, kan et ENK være helt tilstrekkelig.
• Å tro at AS fjerner all personlig risiko. Personlige garantier og styreansvar kan likevel gjøre deg økonomisk ansvarlig.
• Å velge ENK for en risikabel virksomhet. Hvis feil kan koste hundretusener, bør du vurdere om du vil sette privatøkonomien på spill.
• Å blande privat og virksomhetens økonomi i AS. Når du bruker selskapets penger privat uten å dokumentere det riktig, kan det få skatte- og ansvarsmessige konsekvenser.
• Å velge etter hva en kompis gjorde. Behovene dine kan være helt andre.
• Å glemme skatteeffekten. Overskudd i ENK beskattes som personinntekt. Uttak fra AS går via lønn eller utbytte. Hva som lønner seg, varierer, og regelverket endres. Be en regnskapsfører regne på din situasjon.
• Å utsette beslutningen til man har hastverk. Det er lettere å velge riktig fra starten enn å omorganisere under press.

Sjekkliste

• Hvor stor er den økonomiske risikoen i virksomheten min?
• Er jeg villig til å stå personlig ansvarlig for gjeld og forpliktelser?
• Er jeg alene, eller blir det flere eiere?
• Skal jeg ha investorer eller selge virksomheten senere?
• Har jeg minst 30 000 kroner i aksjekapital, og nok kapital ut over det til driften?
• Er jeg forberedt på de ekstra formelle kravene i et AS, som styre, vedtekter og årsregnskap?
• Har jeg snakket med regnskapsfører eller revisor om skatt og uttak?
• Har jeg sjekket gjeldende regler hos Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Altinn og Nav?
• Har jeg vurdert å gi personlige garantier, og forstått hva det betyr?
• Har jeg en plan for hva jeg gjør hvis virksomheten vokser og jeg må bytte organisasjonsform?

Skal du lese mer om begrepene, kan du se Bedrift, selskap eller virksomhet – hva er forskjellen? og Hva er et organisasjonsnummer, og hvordan kontrollerer du det?.

Slik bruker du Proffi

• Se hvordan andre har gjort det. Søk opp selskaper i din bransje på selskapssøket og se hvilke organisasjonsformer de bruker. Det gir deg et praktisk bilde av hva som er vanlig.
• Les regnskap og nøkkeltall. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall for aksjeselskaper, slik at du kan se hvor store omsetning, resultat og egenkapital typisk er i din bransje.
• Sjekk samarbeidspartnere. Før du inngår avtaler med et selskap, kan du se roller, og om selskapet har konkurs- eller avviklingsstatus. Det er særlig nyttig hvis du er leverandør og vurderer å gi kreditt.
• Sammenlign og følg med. Bruk sammenligning av selskaper for å sette egne forventninger opp mot lignende virksomheter, og overvåking for å få beskjed om endringer hos kunder og leverandører. Hvis du leter etter markedsmuligheter, kan du se på offentlige anbud og oppdrag under oppdrag.

Proffi gir deg informasjon, men ikke råd om hvilken organisasjonsform du bør velge. Det må du avgjøre sammen med en regnskapsfører, revisor eller advokat.