EBIT vs. EBITDA: Hva er forskjellen?

EBIT og EBITDA er to av de mest brukte nøkkeltallene når lønnsomheten i den ordinære driften skal vurderes. De ser like ut, og de utledes fra de samme tallene i regnskapet, men de behandler avskrivninger ulikt. Det kan gi to ganske forskjellige inntrykk av samme selskap. Denne guiden forklarer hva tallene betyr, når de peker i hver sin retning, og hvordan du bruker dem uten å trekke forhastede konklusjoner.

Kort forklart

• EBIT er resultat før renter og skatt. Kostnaden av avskrivninger og nedskrivninger er trukket fra.
• EBITDA er EBIT med avskrivninger og nedskrivninger lagt tilbake. Tallet viser driften uten kapitalslit.
• EBITDA er ikke kontantstrøm. Investeringer, arbeidskapital, renter, skatt og gjeldsnedbetaling ligger utenfor.
• Forskjellen er størst i kapitalintensive virksomheter.
• Sammenlign alltid med samme definisjon, samme periode og helst samme bransje.

Hva er EBIT?

EBIT står for «earnings before interest and taxes», altså resultat før renter og skatt. Tallet forteller hvor mye virksomheten sitter igjen med etter at driftskostnadene, inkludert avskrivninger og nedskrivninger, er dekket, men før finansiering og skatt er tatt med.

I mange norske regnskapsanalyser ligger EBIT tett opptil driftsresultatet. En vanlig måte å regne det ut på er:

EBIT = resultat før skatt + netto rentekostnader

Her er det verdt å merke seg at «netto rentekostnader» betyr rentekostnader minus renteinntekter. Det finnes også andre finansposter, som gevinster og tap på verdipapirer, og hvordan de behandles varierer mellom analytikere og datakilder. Utgangspunkt og presentasjon kan altså variere, så kontroller alltid hvilke poster tallet faktisk inkluderer. Les mer om det nærliggende begrepet i Hva er driftsresultat?.

Hva er EBITDA?

EBITDA står for resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. En forenklet formel er:

EBITDA = EBIT + avskrivninger + nedskrivninger

Ideen er å fjerne kostnader som ikke representerer løpende utbetalinger i perioden. En maskin kjøpt for flere år siden belaster regnskapet gjennom årlige avskrivninger, selv om pengene ble betalt den gangen. Ved å legge avskrivningene tilbake kan EBITDA gjøre det enklere å sammenligne den løpende driften i selskaper med ulik kapitalstruktur og investeringshistorikk. Et selskap som nylig har investert tungt får høye avskrivninger, mens et selskap med gamle, nedskrevne eiendeler får lave. EBITDA jevner ut den forskjellen. En mer utførlig gjennomgang finner du i Hva er EBITDA?.

Når gir tallene ulike signaler?

I en konsulentvirksomhet med få eiendeler er avskrivningene små, og EBIT og EBITDA ligger nær hverandre. Forskjellen blir størst i kapitalintensive virksomheter med bygg, maskiner, fartøy eller store immaterielle eiendeler. Der kan et selskap vise solid EBITDA, men svak EBIT fordi eiendelene medfører store avskrivninger.

Det er ikke bare en teknisk detalj. Avskrivningene speiler at eiendelene slites og må erstattes. En virksomhet som må investere jevnlig for å opprettholde kapasiteten, har reelle kostnader som EBITDA ikke fanger opp. Et høyt EBITDA-tall kan derfor gi et for rosenrødt bilde av hva som blir igjen til eierne over tid.

EBITDA er heller ikke kontantstrøm. Tallet tar ikke hensyn til investeringer, endringer i arbeidskapital, renter, skatt eller nedbetaling av gjeld. Et selskap kan ha pen EBITDA og likevel slite med likviditeten hvis kundene betaler sent eller lånene krever store avdrag.

Eksempel: to selskaper med lik EBITDA

Tallene under er fiktive og er kun ment som illustrasjon.

Selskap A er et rådgivningsselskap. Selskap B driver en liten verkstedbedrift med dyrt maskinpark. Begge har 10 millioner kroner i omsetning og 2 millioner kroner i EBITDA.

På EBITDA-nivå ser selskapene identiske ut, med en margin på 20 prosent. På EBIT-nivå er bildet et helt annet: Selskap A har en margin på 19 prosent, mens Selskap B bare har 8 prosent. Hvis Selskap B i tillegg må bruke mesteparten av overskuddet på å skifte ut maskiner, er det lite igjen til renter, avdrag og utbytte. Marginen regnes ut som EBIT eller EBITDA delt på omsetning. For beslektede mål, se Hva er resultatgrad?.

Slik sammenligner du selskaper

Følg noen enkle prinsipper:

• Bruk samme definisjon. Kontroller at begge selskapene er regnet ut på samme måte, og at justerte tall ikke blandes med rapporterte tall.
• Bruk samme regnskapsperiode. Sammenlign hele regnskapsår, og vær oppmerksom på selskaper med avvikende regnskapsår.
• Sammenlign innen samme bransje. Normale nivåer for avskrivninger og marginer varierer sterkt mellom bransjer.
• Se på utviklingen over flere år. Ett enkelt år kan være preget av engangsposter, store nedskrivninger eller uvanlig høy aktivitet.
• Les noter og årsberetning. Store avvik mellom EBIT og EBITDA bør forklares med tallene i noter om varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

Vil du forstå hva som ligger under bunnlinjen, kan Hva er årsresultat? være et nyttig supplement.

Vanlige feil

• Å anta at EBITDA er penger i banken. Tallet sier ingenting om investeringer, arbeidskapital, renter, skatt eller avdrag.
• Å bruke EBITDA alene i kapitalintensive bransjer. Da overser du at eiendelene må vedlikeholdes og erstattes.
• Å sammenligne tall med ulik definisjon. Én kilde kan regne driftsresultat og EBIT som det samme, en annen kan justere for engangsposter.
• Å ignorere nedskrivninger. Store nedskrivninger kan være et varsel om at tidligere investeringer ikke ga forventet avkastning.
• Å se på ett år isolert. Enkeltår kan avvike mye fra normalnivået.
• Å blande rapporterte og justerte tall. Justeringer er analytikerens skjønn, ikke regnskapets fasit.

Sjekkliste

• Har du kontrollert hvilke poster som inngår i tallet du ser på?
• Er begge selskapene regnet ut etter samme definisjon og for samme periode?
• Sammenligner du selskaper i samme bransje?
• Har du sett på både EBIT og EBITDA, og forstått hva forskjellen skyldes?
• Har du sett marginene over flere år, ikke bare siste år?
• Har du sjekket investeringer og kontantstrøm, ikke bare resultattallene?
• Har du lest noter og årsberetning ved store avvik?

Ved behov for vurdering av et konkret selskap eller en konkret beslutning kan en regnskapsfører eller revisor hjelpe deg.

Slik bruker du Proffi

• Finn selskapet og se regnskapet. Søk opp selskapet via søk. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall, slik at du kan se omsetning og resultatposter side om side og følge utviklingen over flere år.
• Sammenlign med andre. Bruk sammenligning av selskaper for å stille flere selskaper i samme bransje opp mot hverandre.
• Sjekk bakgrunnen. Se på roller og eventuell konkurs- eller avviklingsstatus på selskapssiden før du legger for mye vekt på tallene.
• Følg med over tid. Med overvåking kan du få beskjed om endringer hos selskaper du følger, for eksempel konkurrenter, kunder eller leverandører.