Hva er årsresultat? Slik vurderer du bedriftens resultat

Årsresultatet er tallet som oppsummerer hvordan en bedrift har gjort det i løpet av et regnskapsår. Det står nederst i resultatregnskapet, og mange kaller det «bunnlinjen». For en innkjøper som vurderer en ny leverandør, en gründer som vil sammenligne seg med bransjen eller en regnskapsansvarlig som skal vurdere en kunde, er årsresultatet ofte det første tallet man ser på. Men det er også et tall som lett misforstås. Her går vi gjennom hva årsresultatet er, hvordan det bygges opp, hva det kan og ikke kan fortelle deg, og hvordan du leser det på en måte som gir et rimelig bilde av virksomheten.

Kort forklart

• Årsresultatet er det som er igjen etter at alle inntekter, kostnader, finansposter og skattekostnad for året er regnet med.
• Positivt tall betyr overskudd, negativt tall betyr underskudd.
• Forenklet: årsresultat = driftsresultat + netto finansposter − skattekostnad.
• Tallet sier noe om lønnsomhet i regnskapsperioden, ikke om hvor mye penger bedriften har på konto.
• Ett enkelt år kan lure deg. Se på utviklingen over tid og på hva som ligger bak tallet.

Hva er årsresultat?

Årsresultatet er resultatet for hele regnskapsåret, etter at alle poster i resultatregnskapet er tatt med. Det omfatter både den ordinære driften og det som kommer utenfor den, for eksempel renteinntekter, rentekostnader og skattekostnad.

Årsresultatet kalles ofte overskudd når det er positivt og underskudd når det er negativt. I praksis snakker mange om «resultatet» uten å presisere hvilket nivå de mener. Da er det lett å blande sammen årsresultat, driftsresultat og resultat før skatt. De tre svarer på ulike spørsmål, og derfor lønner det seg å vite forskjellen.

Hvordan beregnes årsresultatet?

Beregningen følger resultatregnskapets oppbygging, ovenfra og ned:

1. Driftsinntekter. Det bedriften har tjent på å selge varer og tjenester, i tillegg til eventuelle andre driftsinntekter.
2. Driftskostnader. Varekostnader, lønn, avskrivninger og andre kostnader knyttet til driften.
3. Driftsresultat. Driftsinntekter minus driftskostnader. Her ser du om kjernevirksomheten tjener penger.
4. Finansposter. Finansinntekter (for eksempel renter på bankinnskudd) legges til, og finanskostnader (for eksempel renter på lån) trekkes fra.
5. Resultat før skattekostnad. Driftsresultat pluss netto finansposter.
6. Skattekostnad. Trekkes fra, og det som står igjen er årsresultatet.

Som formel:

Årsresultat = driftsresultat + netto finansposter − skattekostnad

Dette er en forenklet fremstilling. Regnskap kan inneholde flere poster, for eksempel resultat fra datterselskaper eller ekstraordinære forhold, og detaljene avhenger av regnskapsreglene selskapet følger. Hvis du vil forstå et konkret tall, må du lese det sammen med notene og resten av årsregnskapet. Hvordan du går fram, er beskrevet i Årsregnskap forklart: Slik leser du regnskapet.

Eksempel: Fra omsetning til årsresultat

Tallene under er fiktive og er bare ment som illustrasjon. Tenk deg et lite konsulentselskap, Eksempel Rådgivning AS:

I dette eksempelet er driftsresultatet 600 000 kroner. Finanspostene trekker netto 50 000 kroner fra, og skattekostnaden tar 120 000 kroner. Det gir et årsresultat på 430 000 kroner. Skattekostnaden i eksempelet er et avrundet, fiktivt beløp. Hva som faktisk blir skattekostnaden for et selskap, avhenger av skattereglene og selskapets situasjon, og gjeldende regler finner du hos Skatteetaten.

Merk hva som skjer hvis selskapet i et annet år selger en bruktbil eller en liten eiendel med gevinst og får en engangsinntekt på 300 000 kroner. Årsresultatet hopper opp, men driftsresultatet er uendret. Det er nettopp slike forskjeller du vil se ved å sammenligne årsresultat og driftsresultat. Mer om det nivået finner du i Hva er driftsresultat? Se om den vanlige driften tjener penger.

Hva forteller årsresultatet deg?

Årsresultatet gir et raskt svar på om virksomheten samlet sett gikk med overskudd i perioden. Det er nyttig i mange situasjoner:

• Før du inngår en avtale med en ny leverandør eller kunde. Et selskap med gjentatte underskudd kan være en risiko for et langt samarbeid.
• Når du vurderer en konkurrent eller en mulig samarbeidspartner. Tallet gir en pekepinn på hvor lønnsom virksomheten er.
• Når du vurderer egen utvikling. Du kan se om resultatet følger omsetningen eller blir spist opp av kostnader.

Stabilt overskudd over flere år kan tyde på lønnsom drift. Men tallet sier lite alene. Du må vite hva som ligger bak: er resultatet drevet av kjernevirksomheten, eller av engangseffekter og finansposter?

Hva årsresultatet ikke forteller

Årsresultatet er et regnskapsmessig resultat, ikke et mål på kontanter. Inntekter og kostnader føres i regnskapet når de er opptjent eller påløpt, ikke nødvendigvis når pengene faktisk flyttes. Et selskap kan derfor ha overskudd og likevel slite med å betale regninger i tide, for eksempel hvis kundene betaler sent eller lagerbeholdningen binder mye penger.

Motsatt kan et selskap ha underskudd og likevel ha god likviditet i en periode, for eksempel på grunn av forskuddsbetalinger fra kunder. For å vurdere betalingsevne må du derfor se på kontantstrøm, likviditet og gjeld i tillegg. Det går vi nærmere inn på i Hva er kontantstrøm? Derfor er penger inn og ut avgjørende.

Årsresultatet sier heller ikke noe om størrelsen på selskapet. Et overskudd på 500 000 kroner betyr noe helt annet for en virksomhet med omsetning på 2 millioner enn for en med omsetning på 200 millioner. Sett derfor resultatet i forhold til omsetningen, og les gjerne Hva er omsetning? Slik finner og vurderer du inntektene for å se hva som ligger i inntektssiden.

Se på utviklingen over tid

Et enkelt år er et øyeblikksbilde. Sammenlign helst minst tre år når dataene finnes. Still deg disse spørsmålene:

• Vokser resultatet i takt med omsetningen? Hvis omsetningen stiger, men resultatet står stille, kan kostnadene vokse for raskt.
• Er marginene stabile? Store svingninger fra år til år kan være et tegn på sårbar drift eller store engangsposter.
• Er underskuddene midlertidige eller gjentakende? En vekstbedrift kan ha underskudd fordi den investerer tungt i produktutvikling eller markedsføring. En moden virksomhet forventes derimot normalt å vise mer stabil lønnsomhet.
• Er det store forskjeller mellom driftsresultat og årsresultat? Det peker ofte på store finansposter eller engangseffekter.

Tenk deg to selskaper med samme årsresultat i fjor. Det ene har hatt et stabilt overskudd i fem år. Det andre har gått med underskudd i fire år og fikk overskudd i fjor takket være salg av en eiendel. Tallet er likt, men bildet er helt ulikt.

Årsresultat og egenkapital

Årsresultatet henger tett sammen med egenkapitalen. Et overskudd øker normalt egenkapitalen, mens et underskudd reduserer den, med mindre utbytte eller andre egenkapitalbevegelser kommer inn i bildet. Gjentatte underskudd kan derfor tære på egenkapitalen over tid. Hvilke regler som gjelder for utbytte og for selskapets plikter når egenkapitalen er lav, står blant annet i aksjeloven. Er du usikker på hva som gjelder i din situasjon, bør du snakke med regnskapsfører, revisor eller advokat.

Vanlige feil

• Å tro at overskudd betyr penger i banken. Resultatet er regnskapsmessig og sier ingenting om kontantbeholdningen.
• Å se på ett enkelt år. Ett godt eller dårlig år kan skyldes engangsposter. Se på utviklingen over tid.
• Å blande sammen årsresultat, driftsresultat og resultat før skatt. Hvert nivå svarer på ulike spørsmål.
• Å ignorere størrelsen på selskapet. Et absolutt tall uten omsetning som referanse sier lite.
• Å la være å lese notene. Forklaringene på store poster står ofte i notene til regnskapet.
• Å sammenligne selskaper uten å ta hensyn til bransje. Normal lønnsomhet varierer mye mellom bransjer og selskapstyper.
• Å bruke årsresultatet som eneste grunnlag for å vurdere en motpart. Du bør også se på gjeld, likviditet, roller og eventuell konkurs- eller avviklingsstatus.

Sjekkliste

• Finn årsresultatet nederst i resultatregnskapet og sjekk om det er positivt eller negativt.
• Sammenlign med driftsresultatet og se om forskjellen kan forklares.
• Se etter store engangsposter, for eksempel gevinst ved salg av eiendeler.
• Se på minst tre år, hvis tallene finnes.
• Sett resultatet i forhold til omsetningen.
• Les notene til regnskapet for å forstå store eller uvanlige poster.
• Se på likviditet, kontantstrøm og gjeld i tillegg, for å vurdere betalingsevne.
• Sjekk om selskapet har særskilt status, for eksempel konkurs eller avvikling.
• Bruk regnskapsfører eller revisor hvis du trenger hjelp til å tolke tallene.

Slik bruker du Proffi

• Finn selskapet og se regnskapstallene. Søk opp selskapet via selskapssøket. På selskapssiden finner du regnskap og nøkkeltall, blant annet omsetning, driftsresultat og årsresultat for flere år, slik at du kan se utviklingen og ikke bare ett enkelt år.
• Sammenlign med andre. Med sammenligning av selskaper kan du stille flere virksomheter side om side, for eksempel mulige leverandører eller konkurrenter, og se hvordan resultatene utvikler seg ved siden av hverandre.
• Sjekk status og roller. På selskapssiden ser du også roller og eventuell konkurs- eller avviklingsstatus. Det er et nyttig supplement til resultattallene når du vurderer en motpart.
• Følg selskaper du er avhengig av. Med overvåking kan du følge selskaper du samarbeider med eller konkurrerer mot, slik at du fanger opp endringer over tid.

Bruk årsresultatet som et startpunkt, ikke som en full kredittvurdering. For viktige beslutninger bør du supplere med egne avklaringer og, ved behov, hjelp fra regnskapsfører, revisor eller advokat.