Revisjonsplikt: Hvilke selskaper må ha revisor?

De fleste som starter eller overtar et selskap, møter spørsmålet før eller siden: må vi egentlig ha revisor? Svaret avhenger av organisasjonsform, størrelse, bransje og om selskapet inngår i et konsern. For små aksjeselskaper er revisjon i dag et valg, men for mange andre virksomheter er det et krav. Denne guiden forklarer hvordan reglene henger sammen, hva et fravalg krever, og hva revisjonsstatus kan fortelle deg når du vurderer en kunde, leverandør eller samarbeidspartner.

Kort forklart

• Revisjonsplikt betyr at årsregnskapet skal revideres av en godkjent revisor, som avgir en uavhengig revisjonsberetning.
• Små aksjeselskaper kan under visse vilkår velge bort revisjon. Vilkårene knytter seg til driftsinntekter, balansesum og antall ansatte, og grensene kan endres.
• Fravalg krever et korrekt selskapsvedtak og registrering før det får virkning.
• Noen virksomheter har revisjonsplikt uavhengig av størrelse, på grunn av bransje eller offentlig regulering.
• Revisjon er et ekstra kontrollnivå, ikke en garanti. Manglende revisor er ikke automatisk et varselsignal.

Hva er revisjonsplikt?

Revisjonsplikt betyr at selskapets årsregnskap skal gjennomgås av en statsautorisert eller registrert revisor før det godkjennes og sendes inn. Revisor vurderer om regnskapet er avlagt i samsvar med gjeldende regler, og om det gir et rimelig bilde av selskapets økonomi. Resultatet er en revisjonsberetning som følger regnskapet.

Revisor er uavhengig av selskapet. Det er en viktig forskjell fra regnskapsføreren, som hjelper selskapet med å føre bokholdet, utarbeide regnskapet og rapportere til myndighetene. Regnskapsføreren jobber for selskapet. Revisor kontrollerer, på vegne av eiere og andre som stoler på tallene, at resultatet er forsvarlig.

Hvem må ha revisor?

Reglene avhenger av flere forhold. De viktigste er disse:

Organisasjonsform. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er omfattet av revisjonsplikt som utgangspunkt, men små aksjeselskaper kan velge bort revisjon på vilkår. Allmennaksjeselskaper kan ikke velge bort revisjon. Andre organisasjonsformer, som stiftelser, foreninger, samvirkeforetak og enkelte typer ansvarlige selskaper, har egne regler. Enkeltpersonforetak har normalt ikke revisjonsplikt, men kan ha det hvis de er store nok til å falle inn under regnskapslovens bestemmelser.

Størrelse. For aksjeselskaper er det størrelsen som avgjør om fravalg er mulig. Vilkårene knytter seg til driftsinntekter, balansesum og antall ansatte. Grensene justeres av og til, så sjekk alltid gjeldende beløp og vilkår hos Brønnøysundregistrene, Altinn eller Lovdata i stedet for å stole på tall du har hørt eller lest et sted.

Konsernforhold. Er selskapet del av et konsern, kan vurderingen se annerledes ut. Både morselskapets og datterselskapenes forhold kan påvirke om fravalg er tillatt. Dette er et område hvor man bør få hjelp fra regnskapsfører eller revisor.

Bransje og særskilt regulering. Noen virksomheter er pålagt revisjon av særlover, uavhengig av størrelse. Det gjelder typisk virksomheter som forvalter andres midler eller er underlagt offentlig tilsyn. Hvis du driver innenfor et regulert område, kan det finnes krav utover det som følger av selskapsformen.

Slik velger man bort revisjon

Selv om et selskap oppfyller vilkårene, skjer ikke fravalget av seg selv. Det kreves:

1. Et selskapsvedtak som fattes av generalforsamlingen i samsvar med reglene for selskapet.
2. Registrering i Foretaksregisteret før fravalget får virkning. Uten registrering gjelder revisjonsplikten fortsatt.
3. Løpende oppfølging. Vilkårene må være oppfylt for at fravalget skal være gyldig, og selskapet må selv følge med på om det fortsatt gjelder.

Ved oppstart av nytt selskap kan fravalget ofte gjøres allerede i stiftelsesdokumentene, men det forutsetter at vilkårene faktisk er oppfylt. Detaljene ordnes via Brønnøysundregistrene og Altinn, og regnskapsfører eller advokat kan hjelpe hvis du er usikker.

Kan et selskap bli revisjonspliktig igjen?

Ja. Et selskap som har valgt bort revisjon, kan senere komme over grensene, for eksempel ved vekst i omsetning eller antall ansatte, eller ved at det blir en del av et konsern. Da kan vilkårene for fravalg falle bort, og selskapet må få revisor igjen. Det kan også være aktuelt å velge revisor frivillig, for eksempel fordi banken, en investor eller en samarbeidspartner ønsker det.

Mange fornyer også revisjonen med vilje når selskapet er i en fase der tillit betyr mye, for eksempel ved kapitalinnhenting, større kontrakter eller salg av virksomheten.

Et eksempel: to leverandører, to tilfeller

Dette er et konstruert eksempel for å vise hvordan man kan tenke. Tallene er fiktive.

Du er innkjøper og vurderer to leverandører til en kontrakt på et par millioner kroner over tre år.

Leverandør A er et lite aksjeselskap med moderat omsetning, få ansatte og ingen revisor. Selskapet har lovlig valgt bort revisjon. Regnskapet er levert i tide, egenkapitalen er positiv, og regnskapsfører er oppgitt.

Leverandør B er et selskap med revisor. Revisjonsberetningen for siste år har en presisering om usikkerhet knyttet til fortsatt drift, og egenkapitalen har falt tre år på rad.

Ved første øyekast kan A virke som den svakere, siden den mangler revisor. Men fravalget er lovlig og forteller ingenting negativt i seg selv. B har revisor, men beretningen peker på en reell risiko som du bør ta på alvor. Konklusjonen er ikke at A er best eller B er dårligst. Poenget er at du leser hele bildet: regnskapstall, utvikling over tid, revisjonsberetning der den finnes, og eventuelle varsler om forhold som konkurs eller avvikling.

Hva betyr revisjonsstatus for andre?

Et revidert regnskap gir et ekstra kontrollnivå, og mange synes det er betryggende. Men revisjon er ingen garanti mot feil, misligheter eller økonomiske problemer. Et selskap kan ha revisjonsberetning uten merknader og likevel gå konkurs året etter.

Motsatt betyr et lovlig fravalg ikke at regnskapet er dårlig. Mange sunne og velskjøttede selskaper har valgt å spare kostnaden så lenge de ikke er pålagt noe annet.

Revisjonsberetningen er dessuten mer enn en stempelplate. Den kan inneholde forbehold, presiseringer eller andre opplysninger som er viktige å få med seg, for eksempel om usikkerhet rundt fortsatt drift. Les den når du vurderer større kreditt- eller leverandøravtaler.

Se revisjonsstatus sammen med resten: regnskapet, hvem som er regnskapsfører, selskapets historikk og de risikoforholdene som gjelder i bransjen. Les mer om hvordan du vurderer selskapets økonomi i regnskapet og nøkkeltallene.

Vanlige feil

• Å tro at revisor og regnskapsfører er det samme. De har ulike roller. Regnskapsfører utarbeider og rapporterer, revisor kontrollerer uavhengig.
• Å tolke manglende revisor som et varselsignal. Det kan være et fullt lovlig fravalg. Sjekk heller om selskapet faktisk oppfyller vilkårene.
• Å anta at fravalg er gjort automatisk. Det krever vedtak og registrering. Uten registrering gjelder revisjonsplikten.
• Å glemme å følge med på vilkårene. Et selskap som vokser eller blir del av et konsern, kan miste muligheten til å være uten revisor.
• Å stole blindt på revidert regnskap. Revisjon er ikke en garanti. Les beretningen og vurder tallene selv.
• Å bruke utdaterte grenser. Beløpsgrensene endres. Slå opp gjeldende regler hos Brønnøysundregistrene, Altinn eller Lovdata.

Sjekkliste

• Avklar selskapets organisasjonsform og hvilke regler som gjelder for den.
• Sjekk gjeldende vilkår for fravalg hos Brønnøysundregistrene og Altinn, ikke gamle tall.
• Vurder om selskapet inngår i et konsern, og hva det betyr for revisjonsplikten.
• Kontroller om virksomheten er underlagt bransjeregler som krever revisjon uavhengig av størrelse.
• Hvis du vil velge bort revisjon: sørg for gyldig selskapsvedtak og at fravalget er registrert.
• Følg med på omsetning, balansesum og ansatte, slik at du oppdager hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt.
• Ved vurdering av andre selskaper: les revisjonsberetningen og se den sammen med regnskapet.
• Be regnskapsfører, revisor eller advokat om hjelp ved konsernforhold eller uklarheter.

Slik bruker du Proffi

Når du skal vurdere et selskap, kan du bruke Proffi til å få oversikt raskt, men husk at revisjonsstatus alene ikke gir hele svaret.

• Selskapssiden: Søk opp selskapet via /sok og se regnskap og nøkkeltall på selskapssiden. Ved hjelp av utviklingen over flere år kan du vurdere om selskapet fremstår stabilt, uavhengig av om det har revisor.
• Roller: Sjekk hvem som sitter i styret og hvem som er daglig leder. Det gir et bilde av hvem du faktisk har med å gjøre.
• Konkurs- og avviklingsstatus: Kontroller at selskapet ikke er under konkursbehandling eller avvikling før du inngår større avtaler.
• Sammenligning og overvåking: Bruk /sammenlign for å legge to leverandører side om side, og /overvaking for å bli varslet om endringer i selskaper du samarbeider med.

Har du spørsmål om revisjonsplikten i ditt eget selskap, er det regnskapsfører, revisor eller advokat som kan gi deg en konkret vurdering.