Hva er soliditet? Slik vurderer du bedriftens økonomiske styrke

Soliditet forteller hvor godt en virksomhet er finansiert, og hvor store tap den kan tåle før egenkapitalen er brukt opp. Det er et av de viktigste begrepene når du skal vurdere en leverandør, en kunde, en samarbeidspartner eller et selskap du vurderer å investere i. Samtidig er det et begrep som lett misforstås, fordi ett enkelt prosenttall sjelden gir hele bildet. I denne guiden går vi gjennom hva soliditet er, hvordan du regner det ut, hva som ligger bak tallet og hvilke fallgruver du bør unngå.

Kort forklart

• Soliditet måler hvor stor del av virksomhetens eiendeler som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor stor tapsbuffer den har.
• Det vanligste målet er egenkapitalandel: egenkapital delt på sum eiendeler, ganger 100.
• Høy egenkapitalandel gir normalt større trygghet, men hva som er «høyt», avhenger av bransje og forretningsmodell.
• Soliditet er ikke det samme som likviditet. Et solid selskap kan likevel mangle kontanter på kort sikt.
• Årsregnskapet er et historisk bilde. Se utviklingen over flere år, og ikke bare ett enkelt tall.

Hva betyr soliditet?

Tenk på en virksomhet som en bygning. Eiendelene er bygningen, og finansieringen er det den er bygget på: enten egne penger (egenkapital) eller lånte penger (gjeld). Soliditeten forteller hvor stor del som står på egne ben. Jo større andel som er finansiert med egenkapital, desto flere tap kan virksomheten absorbere før långiverne og leverandørene begynner å tape penger.

Soliditet handler derfor om langsiktig robusthet. Et selskap med god soliditet kan tåle et dårlig år, en kundetap eller en uventet kostnad uten at driften kommer i fare. Et selskap med svak soliditet har liten margin, og selv moderate tilbakeslag kan få store konsekvenser.

Hvis du vil friske opp hva egenkapital egentlig består av, finner du en enkel forklaring i Hva er egenkapital?.

Slik regner du ut egenkapitalandel

Det vanligste målet på soliditet er egenkapitalandelen. Formelen er:

Egenkapitalandel = egenkapital / sum eiendeler × 100

Begge tallene finner du i balansen i årsregnskapet. Egenkapitalen står under egenkapital og gjeld, og sum eiendeler er totalen på eiendelssiden, som alltid er lik totalen på finansieringssiden.

Regneeksempel (fiktive tall)

Dette er et konstruert eksempel for å vise hvordan utregningen fungerer.

To fiktive selskaper, Alfa AS og Beta AS, har begge sum eiendeler på 10 millioner kroner.

• Alfa AS har egenkapital på 4 millioner kroner. Egenkapitalandel: 4 / 10 × 100 = 40 prosent. Resten, 6 millioner, er finansiert med gjeld.
• Beta AS har egenkapital på 1 million kroner. Egenkapitalandel: 1 / 10 × 100 = 10 prosent. Hele 9 millioner er finansiert med gjeld.

Hvis begge selskapene får et tap på 2 millioner kroner, går Alfa AS fra 4 til 2 millioner i egenkapital og har fortsatt en buffer. Beta AS får negativ egenkapital på 1 million kroner, og er i praksis tapt for eierne og i en utsatt posisjon for långiverne. Tallene viser hvorfor soliditet handler om tapsevne, ikke om hvor lønnsomt selskapet er i et normalt år.

Merk at tapet i eksempelet bare er en forenklet illustrasjon. I virkeligheten påvirkes balansen også av hvordan tapet oppstår og hvordan det finansieres.

Hva betyr høy eller lav soliditet?

En høy egenkapitalandel gir normalt større buffer mot tap og mindre avhengighet av långivere. Slike selskaper har ofte lettere for å få lån på gode vilkår, og de kan utnytte muligheter uten å vente på finansiering.

Men en lav egenkapitalandel betyr ikke automatisk at virksomheten er svak. Det finnes flere grunner til at en sunn virksomhet kan ha mye gjeld:

• Stabil kontantstrøm. Virksomheter med forutsigbare inntekter, for eksempel langvarige leiekontrakter, kan betjene mer gjeld trygt.
• Verdifulle eiendeler. Når gjelden er sikret i eiendeler som holder verdien, er risikoen for långiverne mindre.
• Bransjen. Kapitalintensive bransjer har ofte lavere egenkapitalandel enn tjenesteyting med få eiendeler.
• Forretningsmodell. En nystartet vekstbedrift kan bevisst låne mye for å vokse raskt.

Det finnes derfor ingen universell grense for hva som er «bra». Historikk og sammenligning med lignende selskaper i samme bransje er langt mer nyttig enn å lete etter ett fasitsvar.

Negativ egenkapital

Egenkapitalen kan bli negativ når akkumulerte tap overstiger innskutt og opptjent egenkapital. Det er et tydelig faresignal, men det må vurderes sammen med ferske tall, hvordan selskapet er finansiert og hvilke tiltak styret har satt i verk. Et selskap med negativ egenkapital kan for eksempel ha et ansvarlig lån fra eierne eller en plan for kapitalinnskudd. Samtidig er det et område der regelverket stiller krav til styret, og du bør lese gjeldende regler hos Brønnøysundregistrene og i Lovdata, eller få hjelp av revisor eller advokat.

Soliditet er ikke likviditet

De to begrepene forveksles ofte, men de måler ulike ting.

• Soliditet handler om langsiktig tapsbuffer: hvor mye av virksomheten som er finansiert med egenkapital.
• Likviditet handler om betalingsevne ved forfall: om selskapet har nok kontanter og omsettelige midler til å betale regninger, lønn og avdrag når de kommer.

Et solid selskap kan ha det trangt på kort sikt. Tenk på et selskap med mye egenkapital bundet i maskiner og lager, men lite på konto. Omvendt kan et selskap med mye kontanter være svakt kapitalisert hvis pengene stammer fra kortsiktig gjeld eller forskuddsbetalinger. Les mer om betalingsevne i Hva er likviditet? og om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld i Hva er arbeidskapital?.

En god vurdering ser på begge deler sammen.

Hva ligger bak tallet?

Egenkapitalandelen er et sammendrag. For å forstå det bør du se på det som ligger under. Disse punktene er særlig nyttige:

• Utviklingen i egenkapital over flere år. Stiger den, flater den ut eller faller den? En synkende trend er viktigere enn et enkelt tall.
• Andel immaterielle eiendeler og goodwill. Disse er vanskeligere å selge eller bruke til å dekke gjeld, så en høy egenkapitalandel kan se sterkere ut enn den er hvis mye av eiendelene er immaterielle.
• Gjeldens forfall og sikkerheter. Hvor mye må betales innen ett år, og hvilke eiendeler er stilt som sikkerhet?
• Utbytte og kapitalendringer. Store utbytter kan tømme egenkapitalen raskt, mens nytt innskudd styrker den.
• Konsernbidrag og transaksjoner med nærstående. Penger som flyttes mellom selskaper i et konsern, eller mellom selskap og eiere, kan endre bildet vesentlig.
• Selskap eller konsern. Sjekk om tallene gjelder enkeltselskapet eller konsernet. Et morselskap kan se solid ut i konsernregnskapet mens et datterselskap er svakt, eller omvendt.

Husk at regnskapet er historisk

Årsregnskapet beskriver situasjonen på balansedagen, som regel månedsskiftet desember/januar, og ble gjerne lagt frem flere måneder senere. Mye kan ha endret seg siden. Et selskap kan ha tatt opp stor gjeld, tapt en hovedkunde eller fått nytt kapitalinnskudd etter at tallene ble satt opp. Bruk derfor soliditeten som et utgangspunkt og følg opp med spørsmål om nyere tall, særlig hvis du skal inngå en større avtale.

Vanlige feil

• Å bruke én prosentgrense som fasit. Det som er normalt i én bransje, kan være alarmerende i en annen.
• Å se på ett år alene. Trenden over flere år sier mer enn et øyeblikksbilde.
• Å blande sammen soliditet og likviditet. Høy egenkapitalandel garanterer ikke at regningene betales i tide.
• Å glemme immaterielle eiendeler. Mye goodwill kan gi en pen egenkapitalandel som er vanskelig å realisere.
• Å sammenligne selskap og konsern. Pass på at du sammenligner samme regnskapstype.
• Å tro at bokført egenkapital er lik markedsverdi. Markedsverdien kan være både høyere og lavere enn det som står i balansen.
• Å overse negativ egenkapital. Det er et signal du bør undersøke nærmere, ikke avfeie.

Sjekkliste

• Regn ut egenkapitalandelen med formelen over, og noter hvilket år tallene gjelder.
• Se på utviklingen i egenkapital og sum eiendeler over minst tre år.
• Sjekk om regnskapet gjelder selskap eller konsern.
• Vurder andelen immaterielle eiendeler og goodwill.
• Se på hvor mye gjeld som forfaller på kort sikt og hva som er stilt som sikkerhet.
• Sammenlign med selskaper i samme bransje og med samme regnskapstype.
• Vurder utbytte, konsernbidrag og transaksjoner med nærstående.
• Se på likviditeten separat.
• Sjekk om selskapet har negativ egenkapital, og undersøk hva styret har gjort.
• Be om oppdaterte tall hvis avtalen er stor eller langvarig.

Slik bruker du Proffi

• Start på selskapssiden. Finn selskapet via søk. Her finner du regnskap og nøkkeltall, og kan se utviklingen i egenkapital og eiendeler over flere år, slik at du ikke trenger å regne ut alt selv.
• Sjekk status og roller. På selskapssiden ser du også roller og eventuell konkurs- eller avviklingsstatus. Det er et nødvendig supplement til regnskapstallene, siden regnskapet kan være utdatert.
• Sammenlign med andre. I sammenligning av selskaper kan du stille flere selskaper side om side og se hvordan soliditeten og andre nøkkeltall står seg mot konkurrenter i bransjen.
• Følg med over tid. Hvis du har en viktig kunde eller leverandør, kan du bruke overvåking for å få varsel om endringer, slik at du ikke er avhengig av å huske å sjekke selv.

Husk at nøkkeltall er et hjelpemiddel og ikke noe fasitsvar. Ved større beslutninger bør du rådføre deg med regnskapsfører, revisor eller advokat.